Høyteknologisk folkelighet

2009-09-07
Sûren og Vogt-Lorentzen
Prosjektleder Arne Sûren og prosjektsjef Hagbarth Vogt-Lorentzen (foto: Christian Ruscetta, Ski-VM 2011)
Ansatte fra Ski-VM Oslo2011, Skiforeningen og Norges Skiforbund var tordag 27. august 2009 samlet til en statusgjennomgang av det nye nasjonalanlegget i Holmenkollen.

Aulaen i Holmenkollen Rica Park Hotell var scene for et meget inspirerende og informativt foredragsmaraton, hvor prosjektets ingeniører og arkitekter spilte hovedrollene. Prosjektsjef Hagbarth Vogt-Lorentzen fra Terramar innledet med å gi tilhørerne en generell oversikt over anleggets planlagte fasiliteter og infrastruktur, og den kompliserte logistikken som skal til for å sluse de store menneskemengdene omkring i anlegget.

Ruvende landemerke
Arkitekt Morten Haave i JDS og Arne Surén i Kåre Hagen AS gikk gjennom de byggetekniske konstruksjonene på Holmenkollbakkens hopptårn og tribuner, godt støttet av en nøyaktig tredimensjonal animasjon på storskjerm. Hopptårnet blir et ruvende landemerke bygget opp av ikke mindre enn 1000 tonn stål. I starthuset på toppen av tårnet blir det vrimleareal for hopperne og takterrasse for besøkende og turister, som kan nyte en fantastisk utsikt over by og fjord. Starthuset vil også ha eget utstyrsrom for prepareringsmaskin og verktøy. De to arkitektene fortalte videre om dommertribunen som får topp tekniske fasiliteter. 

- Dommernes vinduer får en gjennomtenkt plassering i forhold til hverandre, slik at sikten til tilløpet blir optimal. Speakertjenesten, driftsrom og producerrom legges også til dommertribunen. På motsatt side får vi kongetribune og lounge, fortalte de.

Folkelig midtstubakke
Arkitektene Atle Røvig (arkitektfirmaet ØKAW) og Einar Skåre (Terramar) har ansvaret for byggingen av den nye Midtstubakken, og fortalte om en litt annerledes prosess enn i hovedbakken. Det spesielle med Midtstubakken er at det naturlige landskapet utnyttes i større grad. Mens Holmenkollbakken blir et høyteknologisk vidunder som skal være synlig over store deler av Oslo, skal Midtstubakken være lavteknologisk og folkelig, og gå mer i ett med omgivelsene. Blant annet skal trærne rundt bakken utnyttes til en naturlig og levende vindskjerm. Utgravingene i området har gitt store mengder steinmasse som gjenbrukes i bakken.

- Vi frakter minst mulig materiale inn til Midtstubakken, og bruker de ressursene som allerede er der fra før, sier Røvig.

I Midtstubakken skal det også være fem mindre treningsbakker i tillegg til normalbakken. Disse vil være plast- og porselensbelagte sommerstid, slik at anlegget blir et helårsanlegg.

God infrastruktur
Infrastrukturen i Holmenkollanlegget blir omfattende og intelligent. Alle fasiliteter bindes sammen av broer, veier, egne akkrediterte veier, samt underjordiske rørsystemer for elektriske kabler og vann.

Landskapsarkitekt Lars Flugsrud fra firmaet Grindaker viste i sin presentasjon hvordan løypenettet er justert til det bedre med tanke på både tilskuere og TV-seere. Blant annet skal traséen over Gratishaugen flyttes lenger ned. Løypene inne på langrennstadion endres for at skiskytterne skal få bedre forhold. Det blir en motbakke før stadion slik at de slipper å komme med for stor hastighet inn til standplass.

Utøverne får også forbedrede fasiliteter i form av et eget skitest-område i umiddelbar nærhet til garderober og prepareringsboder.

Teknisk anlegg av høy kaliber
Johan Steffensen, også fra Terramar, har ansvaret for det tekniske anlegget, som innebærer strøm, lys, lyd, IKT, vann og snøproduksjon. Han fortalte at det jobbes iherdig med lysettingen av selve hopptårnet i Holmenkollbakken slik at det samsvarer med resten av lysanlegget. Man skal med andre ord unngå unødvendig lysforurensing. Holmenkollbakken får seks store lysmaster, tre på hver side.

Steffensen forteller videre om utfordringene knyttet til lyden i anlegget.

- Det er kompliserte krav til lyden, som både skal tilfredstille publikum og NRK, men samtidig være begrenset mest mulig for å unngå lydlekkasje utover hele Holmenkollåsen, samt til de andre arenaene, sier han.

 Snøproduksjonsanlegget i Holmenkollen blir også av høyt teknisk nivå. Det gamle Besserudtjernet holdt for høy vanntemperatur til dette formål, og dette har ingeniørene løst ved rett og slett å flytte hele tjernet.

- Vi borrer hull mellom Besserudtjernet og Midstuen for å lede det naturlige vanntilsiget til et nyanlagt tjern. Her blir temperaturen optimal for snøproduksjon om vinteren. På sommeren blir tjernet et flott badevann, som avlasting til Sognsvann, sier Steffensen.

Forøvrig vil hele anlegget i Holmenkollen ha trådløst nettverk for internett, billettsystemer, mobil etc. Alle kabler for TV-produksjon, kjøling og avtrekk skal tåle alle typer belastninger.

- Vakrest i verden
Etter tre og en halv times gjennomgang av utbyggingsprosjektets status og fremdrift, kunne et begeistret publikum konstatere at det nye nasjonalanlegget i Holmenkollen både blir en høyteknologisk nasjonal stolthet og et folkelig flerbruksanlegg for barn, ungdom og idrett.

Som en av tilhørerne - idrettsmedisiner Ingard Lereim – så treffende kommenterte:

- Jeg har reist rundt i hele verden og sett de fleste hoppbakker og skianlegg, og dette er det desidert vakreste anlegget jeg noensinne har sett!