Ruvende landemerke tar form

2009-09-07
Hopptårn
Stålkonstruksjonene begynner å vokse (Alle foto: Christian Ruscetta, Ski-VM 2011)
I september 2009 hadde prosjektsjef Hagbarth Vogt-Lorentzen fra Terramar en statusgjennomgang av det store byggeprosjektet i Holmenkollen sammen med et knippe ingeniører og arkitekter. Her kunne man se at anlegget nå for alvor begynner å ta form.
Midtstubakken
Toppen av Midtstubakken
Midstubakken utsikt
Utsikten fra Midtstubakken
Holmenkollbakken
Holmenkollbakken vokser seg større og større
Langrennstrasé
Langrennstrasé

 

1000 tonn stål
Sivilarkitekt MNAL Morten S. Haave i JDS Architects og administrerende direktør Arne Surén i Kåre Hagen AS viste de byggetekniske konstruksjonene på Holmenkollbakkens hopptårn og tribuner, godt støttet av en nøyaktig tredimensjonal animasjon på storskjerm. Hopptårnet blir et ruvende landemerke bygget opp av ikke mindre enn 1000 tonn stål. I starthuset på toppen av tårnet blir det vrimleareal for hopperne og takterrasse for besøkende og turister, som kan nyte en fantastisk utsikt over by og fjord. Starthuset vil også ha eget utstyrsrom for prepareringsmaskin og verktøy. De to arkitektene fortalte videre om dommertribunen som får topp tekniske fasiliteter. 

- Dommernes vinduer får en gjennomtenkt plassering i forhold til hverandre, slik at sikten til tilløpet blir optimal. Speakertjenesten, driftsrom og producerrom legges også til dommertribunen. På motsatt side får vi kongetribune og lounge, fortalte de.

Folkelige Midtstubakken
Den nye Midtstubakken blir en litt annerledes prosess enn Holmenkollbakken. De to ansvarlige arkitektene Atle Røvig (ØKAW) og Einar Skåre (Terramar) har ansvaret for denne, og forteller at det naturlige landskapet utnyttes i større grad. Mens Holmenkollbakken blir et høyteknologisk vidunder som skal være synlig over store deler av Oslo, skal Midtstubakken være lavteknologisk og folkelig, og gå mer i ett med omgivelsene. Blant annet skal trærne rundt bakken utnyttes til en naturlig og levende vindskjerm. Utgravingene i området gir store menger steinmasse som gjenbrukes i bakken.

- Vi frakter minst mulig materiale inn til Midtstubakken, og bruker de ressursene som allerede er der fra før, sier Røvig.

I Midtstubakken skal det også være fem mindre treningsbakker i tillegg til normalbakken. Disse vil være plast- og porselensbelagte sommerstid, slik at anlegget blir et helårsanlegg.

God infrastruktur
Infrastrukturen i Holmenkollanlegget blir omfattende og intelligent. Alle fasiliteter bindes sammen av broer, veier, egne akkrediterte veier, samt underjordiske rørsystemer for elektriske kabler og vann.

Landskapsarkitekt Lars Flugsrud fra firmaet Grindaker viste i en presentasjon hvordan løypenettet er justert til det bedre med tanke på både tilskuere og TV-seere. Blant annet skal traséen over Gratishaugen flyttes lenger ned. Løypene inne på langrennstadion endres for at skiskytterne skal få bedre forhold. Det blir en motbakke før stadion slik at de slipper å komme med for stor hastighet inn til standplass.

Utøverne får også forbedrede fasiliteter i form av et eget skitest-område i umiddelbar nærhet til garderober og prepareringsboder.

Teknisk anlegg av høy kaliber
Johan Steffensen, også fra Terramar, har ansvaret for det tekniske anlegget, som innebærer strøm, lys, lyd, IKT, vann og snøproduksjon. Han forteller at det jobbes iherdig med lysettingen av selve hopptårnet i Holmenkollbakken slik at det samsvarer med resten av lysanlegget. Man skal med andre ord unngå unødvendig lysforurensing. Holmenkollbakken får seks store lysmaster, tre på hver side.

Steffensen forteller videre om utfordringene knyttet til lyden i anlegget.

- Det er kompliserte krav til lyden, som både skal tilfredstille publikum og NRK, men samtidig være begrenset mest mulig for å unngå lydlekkasje utover hele Holmenkollåsen, samt til de andre arenaene, sier han.

Snøproduksjonsanlegget i Holmenkollen blir også av svært høyt teknisk nivå. Det gamle Besserudtjernet holdt for høy vanntemperatur til dette formål, og dette har ingeniørene løst ved rett og slett å flytte hele tjernet.

- Vi borrer hull mellom Besserudtjernet og Midtstuen for å lede det naturlige vanntilsiget til et nyanlagt tjern. Her blir temperaturen optimal for snøproduksjon om vinteren. På sommeren blir tjernet et flott badevann, som avlasting til Sognsvann, sier Steffensen.

Forøvrig vil hele anlegget i Holmenkollen ha trådløst nettverk for internett, billettsystemer, mobil etc. Alle kabler for TV-produksjon, kjøling og avtrekk skal tåle alle typer belastninger.