Verdens vinterhovedstad for femte gang

1991_artikler
Med VM i 2011 blir det femte gang Oslo samler verdens skielite til mesterskap. Ski-konkurranser i hovedstaden startet egentlig på Iversløkken i 1866. Men i 1879 flyttet skiløperne seg til Husebybakken der snøforholdene var sikrere. Dit valfartet hovedstadens idrettsinteresserte i 13 år inntil man fant bakken for liten og flyttet til Holmenkollen i 1892.
Oscar II hadde allerede vist sin kongelige interesse for skisporten. Da Norge fikk sin egen konge var Haakon VII snar til å ta familien med til tribunen ved Holmenkollen. Fra 1906 har våre monarker stått trofaste og fulgt konkurransene i alle år det var mulig å avvikle. Dermed fikk vår tradisjonelle skifestival en anerkjennelse av unik, internasjonal karakter.

Fem ski-mesterskap
Mens Norge kjempet mot internasjonale mesterskap, ble vi nærmest påprakket mesterskapet som Det internasjonale skiforbundet (FIS) la opp til i 1930 - seks år etter de første olympiske vinterleker.
Dermed blir fem mesterskap i Oslo stående som sentrale begivenheter til å understøtte slagordet ”verdens vinterhovedstad”. I denne sammenhengen bør vi dessuten huske at Bislett huset atskillige VM, EM og andre berømte skøytekonkurranser fram til Valle Hovin fikk kunstis og inntil Vikingskipet i Hamar overtok som nasjonal skøytearena.

Men nå handler det altså om ski i Oslo: 
1930: FIS-renn som senere ble oppgradert
1952: Olympiske vinterleker
1966: VM i nordiske grener
1982: VM i nordiske grener
2011: VM i nordiske grener

Bare Lahti i Finland har vært arrangør av seks mesterskap, men Ski-VM i Trondheim 1997 gjør at også Norge etter 2011 står som arrangør seks ganger.
 
Ni av 12 medaljer i 1930
Mediene og spesielt TVs inntreden har sørget for at det aller meste som har skjedd på skifronten har blitt behørig registrert siden 1966. Men det var liten oppmerksomhet på det som skjedde i Nordmarka 1930. Derfor ekstra grunn til å repetere det ”glemte” mesterskapet der Norge hentet hjem ni medaljer av 12 mulige.
En overivrig amatørfotograf var årsaken til at vertslandet ikke vant samtlige fire gullmedaljer. Da Arne Rustadstuen kolliderte med en overivrig amatørfotograf like før målgang mistet han verdifull tid og svensken Sven Utterstrøm vant dermed femmila.
Arne Rustadstuen (17 km), Hans Vinjarengen (kombinert) og Gunnar Andersen (hopp) sørget for de norske seirene i 1930.